laurdag 31. mars 2012

Naturfølelse


Jeg kjøpte en bok i julegave til meg selv i fjor. Den heter "Naturlig rik" og handler blant annet om Arne Næss' tanker om norsk naturfølelse. Jeg vil gjerne noen av hans tanker med dere.


"Jeg tror at når vi bare omgis av det som er dominert av mennesker, av menneskelige målsettinger, så oppleves det som en befrielse å være menneske i naturomgivelser som ikke er dominert. Det vil si som ikke er styrt av menneskers livsførsel og behov.

Da er det som vi befris, settes fri. Fra det at alt skal ha sin hensikt. Å få møte en slik overflod av naturens mangfold, av skjønnhet - det er flott, syns jeg. Hvor det ikke spørres om hva den steinen der skal være godt for. Hvor målet ikke er annet enn at den, og hva som helst ellers, bare kan få være flott - i seg selv. [...]

For et menneske burde det være mer naturlig å bevege seg i natur enn i en trafikkert bykultur. Verden er full av menneskebarn som ikke får klive fritt omkring, omkring i natur."


Håper dere alle har en fin påske med gode naturopplevelser!


Foto: Agnete Hessevik

tysdag 28. februar 2012

Intervju med Solveig Moldrheim i Raftostiftelsen

En annen oppgave til nettsida vår var å skrive et intervju.

Her kan dere lese intervjuet jeg har skrevet.

Håper det er til inspirasjon!

Adelboden - et vinterparadis


Jeg stjeler mitt eget innlegg fra nettsida til klassen min, så dere kan lese litt om Adelboden i Sveits, der jeg nettopp var på tur:

Gjemt inne i en dal i de sveitsiske alper ligger Adelboden. Adelboden er en sjarmerende liten landsby med kun 3500 innbygg

ere, men her er likevel et av Sveits’ største skianlegg. Jeg besøker stedet for tredje gang, og dette er grunnene til at jeg kommer tilbake; skikjøring, sjokolade, et fantastisk fjellandskap og speiding.

Skianlegget har hele 210 km preparerte løyper og 72 heiser! Du kan kjøre på ski fra topp til topp, og finner alltid noen nye løyper du ikke har prøvd. På hver av toppene har du en ubeskrivelig 360o utsikt. Her arrangeres også hvert år verdenscuprenn i slalåm, som er en stor attraksjon.

De som ikke vil stå på ski elle

r snowboard, kan utforske noen av de andre vinteraktivitetene, som langrenn, turgåing, skøyter, aking, curling og mange fler.

Selv om det strømmer til med vinterturister, har man likevel følelsen av å være i en autentisk sveitsisk fjellandsby. De fleste husene er bygd i tradisjonell stil, og i mange av dem er fjøset innebygd. De fleste

Grunnen til at jeg oppdaga Adelboden, er at Our Chalet, et av fire verdenssentre for jentespeidere, ligger i her. Her kommer det speidere fra hele verden for å stå på ski, og for å bli kjent med andre speidere.

Dersom du ønsker en rolig tur med mye skikjøring i fantastiske omgivelser, og ikke bryr deg like mye om shopping eller uteliv, er Adelboden et perfekt reisemål for vinterferien. Beste reiserute fra Bergen er nok å fly til Basel. Derfra tar du tog til Frutigen og buss langs den svingete veien inn til Adelboden.

Grüsse! Velkommen til winter wonderland!

onsdag 8. februar 2012

Et pinlig ærlig blogginnlegg om fordommer

Jeg kan like godt innrømme det med en gang: Jeg har masse fordommer.

OK, det høres kanskje ut som en klisjé, og det er ikke en stor oppdagelse. Jeg har alltid visst at jeg går rundt med mange fordommer, og jeg tuller ofte med det.. Argumentet mitt har alltid vært at sålenge man ikke lar sine egne fordommer påvirke hvordan man behandler folk, så har det ingenting å si. Alle har fordommer, og det er ikke alltid dette er negative fordommer. Jeg opplever at som student har man lov til å slenge rundt seg med fordomsfulle kommentarer både her og der..

Men veit du hva? Det er ikke greit. I det siste har det gått opp et lite lys (les: varsellampe) for meg. Jeg må virkelig ta meg sjøl i nakken og passe på hva jeg tenker også! For tillater jeg meg selv å tenke noe, uten å være kritisk til meg selv, vil dette slå rot.

Nå skal jeg skjerpe meg, gå ut med et åpent sinn, snakke med folk og høre hva de har å si =). Hvor skal jeg starte? Kanskje med å dra på charterferie? Jeg tuller ikke..

Har du forslag til hva jeg kan gjøre for å bryte ned fordommene mine?


onsdag 31. august 2011

Loppis på Kvarteret

Siden mai har vi i Lions Club Bergen Student styrt med å planlegge, samle inn lopper, sortere og promotere, og lørdag 27.august arrangerte vi loppemarked på Kvarteret.

Vi fikk inn nærmere 25000kr, og pengene går til LCBSs utdanningsprosjekt i Uganda, som jeg det siste halvåret har vært leder for.

Loppemarkedet var en suksess og vi er storfornøyde!

les den fine saken i Studvest her: http://studvest.no/kultur/trendy-lopper

les om LCBS og Sponsor a Dream her: http://lionsstudent.no/sponsor-a-dream/


Hvis noen vil vite mer om LCBS, så er dere velkomne til infomøte i kveld kl 18.00. i seminarrom C på Studentsenteret.

måndag 29. august 2011

Sprek familie på Hardangervidda!

Det ble jeg fortalt hver gang jeg fortalte at "til sommern, da skulle hele familien gå på Hardangervidda"! Og det gjorde vi!

Dag 1: Kinsarvik - Stavali. Høydepunkt: Stølsmat på Stavali.

Vi traska opp Husadalen med i solskinnet, i bruset fra fossene, Trixie med halen mellom beina og de tobeinte med litt for tung oppakning. Mamma og Pappa, Julie, Blanca og Trixie hadde reist fra Larvik i seks-tida om morgenen. De plukke opp meg i Odda, og etter kaffibesøk hos svigermor, kjørte vi videre til Kinsarvik. Det blei derfor ganske seint før vi nådde hytta på Stavali, og samtlige var temmelig slitne. Stølsmaten var servert forlengst, så det ble cowboy-gryte. Det smakte det og!



Dag 2: Stavali - Torehytten. Høydepunkt: Nyte utsikten av Hårteigen.

Hele natta hadde det ult rundt hjørnene, og vinden løyet ikke i løpet av hele dagen. Det ble tungt å gå i så sterk motvind at vi måtte legge vekta til framover. Heldigvis kom ikke regnværet før utpå ettermiddagen. Blanca var kanskje den som var flinkest til å gå og til å holde motet oppe, og vi fikk se hvor tøff hu er! Trixie trur jeg følte seg mindre tøff. Etter vi hadde kommet fram, lå hun lenge under et teppe og skalv. På Torehytten var vi heldige og fikk hele sikringshytta for oss selv, og jeg sov vannvittig godt den natta!


Dag 3: Torehytten - Tyssevassbu. Høydepunkt: Se Trixie leke i snøen.

Vi vendte ryggen mot Hårteigen, som skulle følge oss hele dagen over vidda. Denne dagen var vi mye heldigere med været (grunnen til at jeg snakker så mye om været, er at det er ganske viktig for turopplevelsen), og derfor gikk det mye lettere å gå (i tillegg hadde vi spist opp en del mat). Vi gikk til Tyssevassbu og kom fram i tidlig på ettermiddagen. Tyssevassbu ligger veldig fint til med utsikt helt til Folgefonna på andre sida av Sørfjorden. Trixie hadde en spesielt fin dag, for vi gikk over mange snøfoner. Hun blir helt vill og kaster seg rundt i hver eneste snøflekk, og hun er så søøøt!






Dag 4: Tyssevassbu - Reinaskorsbu. Høydepunkt: Trolltunga!

Vi hadde heldigvis vært lure nok til å legge inn en kort etappe på turen, og denne dagen gikk vi kun tre timer. Det var godt for rygger, ankler og motivasjon! Julie gleda seg spesielt til Trolltunga, mens jeg var nervøs lenge før vi skulle ut på den. Reinaskorsbu er ei lita hytte som ligger i nærheten av Trolltunga. På grunn av Trolltungas økende popularitet er hytta blitt alt for liten (Bergen Turlag vil bygge ny og større hytte der). Julie, Blanca, Trixie og jeg slo derfor opp telt utafor.

Og det er klart vi måtte ut på Trolltunga! Jeg var ikke veldig høy i hatten, for det er jo ca 800m rett ned! Iiiik! Jeg følte meg altså ikke så tøff som det ser ut på bildet.

Siden hytta var så trang, måtte vi bli kjent med de andre som var der. Heldigvis var det trivelige folk (fjellfolk pleier å være det). To av de var belgere, som kom spesielt godt overens med pappa; De kommuniserte veldig godt, med samme engelsknivå pluss noen svenske, tyske og nederlandske gloser.




Dag 5: Tyssevassbu - Sjeggedal

Stien ned til Sjeggedal går langs kanten på stupet ned i Ringedalsvatnet (på god avstand). Det er fin sti, og plutselig traff vi folk igjen! Mange turister var på dagstur til Trolltunga, i skatesko, olabukse og regnponcho. I tåke og regn.

Alle syntes det var godt å komme ned. En taxi tok oss med tilbake til Kinsarvik, der vi tok et etterlengta bad i fjorden!

Sprek familie ja!



Bilder: Julie Hessevik

måndag 25. juli 2011

Jeg har ikke fått til å skrive noe om det grusomme som har skjedd. 10 døde? Helga har vært en surrealistisk blanding av terror og en evig flom av nyheter som strømmet ut av TV-en langt inn i en fjord på Vestlandet, som etset vekk idyllen av tanter, rømmegrøt, kattunger og onkler. Tvinge meg selv til å slå av nyhetene, tvinge meg selv til å slå på TV igjen. 84 døde. Jeg har ikke fått meg til å skrive noe fornuftig. Dels fordi jeg ikke har ord som kan beskrive, dels fordi jeg ikke har noe å tilføre. Likevel er det ikke noe som man kan la ligge. Det kan ikke hoppes over i bloggen min, uansett hvor sporadisk jeg blogger. Nei, 74 døde. Føles det godt?

Jeg skulle gå i blomstertog i dag. Hvem ville jeg gjøre det for? For å vise støtte naturligvis, der det ikke er annet jeg kan gjøre. Men også fordi jeg trenger faktisk den trøsten, den følelsen av samhold. Der rører meg langt inn i brystet, og under den overveldende følelsen bygger det noe opp inni meg. Det endte med at jeg gikk opp på kafeen der Katharina jobber, for å se folkesamlinga fra femte etasje. Det var ikke plass til meg ute. Det føles litt godt å være overflødig også, og det føles litt godt at dette blogginnlegget er overflødig.

‎"Om èn mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

Det som rører mest er å se hvor vannvittig mange som bryr seg!