laurdag 31. mars 2012
Naturfølelse
tysdag 28. februar 2012
Intervju med Solveig Moldrheim i Raftostiftelsen
Adelboden - et vinterparadis

Jeg stjeler mitt eget innlegg fra nettsida til klassen min, så dere kan lese litt om Adelboden i Sveits, der jeg nettopp var på tur:
Gjemt inne i en dal i de sveitsiske alper ligger Adelboden. Adelboden er en sjarmerende liten landsby med kun 3500 innbygg
ere, men her er likevel et av Sveits’ største skianlegg. Jeg besøker stedet for tredje gang, og dette er grunnene til at jeg kommer tilbake; skikjøring, sjokolade, et fantastisk fjellandskap og speiding.
Skianlegget har hele 210 km preparerte løyper og 72 heiser! Du kan kjøre på ski fra topp til topp, og finner alltid noen nye løyper du ikke har prøvd. På hver av toppene har du en ubeskrivelig 360o utsikt. Her arrangeres også hvert år verdenscuprenn i slalåm, som er en stor attraksjon.
De som ikke vil stå på ski elle
r snowboard, kan utforske noen av de andre vinteraktivitetene, som langrenn, turgåing, skøyter, aking, curling og mange fler.

Selv om det strømmer til med vinterturister, har man likevel følelsen av å være i en autentisk sveitsisk fjellandsby. De fleste husene er bygd i tradisjonell stil, og i mange av dem er fjøset innebygd. De fleste
Grunnen til at jeg oppdaga Adelboden, er at Our Chalet, et av fire verdenssentre for jentespeidere, ligger i her. Her kommer det speidere fra hele verden for å stå på ski, og for å bli kjent med andre speidere.
Dersom du ønsker en rolig tur med mye skikjøring i fantastiske omgivelser, og ikke bryr deg like mye om shopping eller uteliv, er Adelboden et perfekt reisemål for vinterferien. Beste reiserute fra Bergen er nok å fly til Basel. Derfra tar du tog til Frutigen og buss langs den svingete veien inn til Adelboden.
Grüsse! Velkommen til winter wonderland!
onsdag 8. februar 2012
Et pinlig ærlig blogginnlegg om fordommer
onsdag 31. august 2011
Loppis på Kvarteret
Vi fikk inn nærmere 25000kr, og pengene går til LCBSs utdanningsprosjekt i Uganda, som jeg det siste halvåret har vært leder for.
Loppemarkedet var en suksess og vi er storfornøyde!
les den fine saken i Studvest her: http://studvest.no/kultur/trendy-lopper
les om LCBS og Sponsor a Dream her: http://lionsstudent.no/sponsor-a-dream/
Hvis noen vil vite mer om LCBS, så er dere velkomne til infomøte i kveld kl 18.00. i seminarrom C på Studentsenteret.
måndag 29. august 2011
Sprek familie på Hardangervidda!
Dag 1: Kinsarvik - Stavali. Høydepunkt: Stølsmat på Stavali.
Vi traska opp Husadalen med i solskinnet, i bruset fra fossene, Trixie med halen mellom beina og de tobeinte med litt for tung oppakning. Mamma og Pappa, Julie, Blanca og Trixie hadde reist fra Larvik i seks-tida om morgenen. De plukke opp meg i Odda, og etter kaffibesøk hos svigermor, kjørte vi videre til Kinsarvik. Det blei derfor ganske seint før vi nådde hytta på Stavali, og samtlige var temmelig slitne. Stølsmaten var servert forlengst, så det ble cowboy-gryte. Det smakte det og!
Dag 2: Stavali - Torehytten. Høydepunkt: Nyte utsikten av Hårteigen.
Hele natta hadde det ult rundt hjørnene, og vinden løyet ikke i løpet av hele dagen. Det ble tungt å gå i så sterk motvind at vi måtte legge vekta til framover. Heldigvis kom ikke regnværet før utpå ettermiddagen. Blanca var kanskje den som var flinkest til å gå og til å holde motet oppe, og vi fikk se hvor tøff hu er! Trixie trur jeg følte seg mindre tøff. Etter vi hadde kommet fram, lå hun lenge under et teppe og skalv. På Torehytten var vi heldige og fikk hele sikringshytta for oss selv, og jeg sov vannvittig godt den natta!
Dag 3: Torehytten - Tyssevassbu. Høydepunkt: Se Trixie leke i snøen.
Vi vendte ryggen mot Hårteigen, som skulle følge oss hele dagen over vidda. Denne dagen var vi mye heldigere med været (grunnen til at jeg snakker så mye om været, er at det er ganske viktig for turopplevelsen), og derfor gikk det mye lettere å gå (i tillegg hadde vi spist opp en del mat). Vi gikk til Tyssevassbu og kom fram i tidlig på ettermiddagen. Tyssevassbu ligger veldig fint til med utsikt helt til Folgefonna på andre sida av Sørfjorden. Trixie hadde en spesielt fin dag, for vi gikk over mange snøfoner. Hun blir helt vill og kaster seg rundt i hver eneste snøflekk, og hun er så søøøt!
Dag 4: Tyssevassbu - Reinaskorsbu. Høydepunkt: Trolltunga!
Vi hadde heldigvis vært lure nok til å legge inn en kort etappe på turen, og denne dagen gikk vi kun tre timer. Det var godt for rygger, ankler og motivasjon! Julie gleda seg spesielt til Trolltunga, mens jeg var nervøs lenge før vi skulle ut på den. Reinaskorsbu er ei lita hytte som ligger i nærheten av Trolltunga. På grunn av Trolltungas økende popularitet er hytta blitt alt for liten (Bergen Turlag vil bygge ny og større hytte der). Julie, Blanca, Trixie og jeg slo derfor opp telt utafor.
Og det er klart vi måtte ut på Trolltunga! Jeg var ikke veldig høy i hatten, for det er jo ca 800m rett ned! Iiiik! Jeg følte meg altså ikke så tøff som det ser ut på bildet.
Siden hytta var så trang, måtte vi bli kjent med de andre som var der. Heldigvis var det trivelige folk (fjellfolk pleier å være det). To av de var belgere, som kom spesielt godt overens med pappa; De kommuniserte veldig godt, med samme engelsknivå pluss noen svenske, tyske og nederlandske gloser.
Dag 5: Tyssevassbu - Sjeggedal
Stien ned til Sjeggedal går langs kanten på stupet ned i Ringedalsvatnet (på god avstand). Det er fin sti, og plutselig traff vi folk igjen! Mange turister var på dagstur til Trolltunga, i skatesko, olabukse og regnponcho. I tåke og regn.
Alle syntes det var godt å komme ned. En taxi tok oss med tilbake til Kinsarvik, der vi tok et etterlengta bad i fjorden!
Sprek familie ja!
Bilder: Julie Hessevik
måndag 25. juli 2011
Jeg skulle gå i blomstertog i dag. Hvem ville jeg gjøre det for? For å vise støtte naturligvis, der det ikke er annet jeg kan gjøre. Men også fordi jeg trenger faktisk den trøsten, den følelsen av samhold. Der rører meg langt inn i brystet, og under den overveldende følelsen bygger det noe opp inni meg. Det endte med at jeg gikk opp på kafeen der Katharina jobber, for å se folkesamlinga fra femte etasje. Det var ikke plass til meg ute. Det føles litt godt å være overflødig også, og det føles litt godt at dette blogginnlegget er overflødig.
"Om èn mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."
Det som rører mest er å se hvor vannvittig mange som bryr seg!







