Og joda, jeg tar studiene seriøst. Men hvorfor strekker jeg ikke til da? Hvorfor kommer jeg ikke gjennom pensum? Hvorfor sløser jeg masse tid på facebook og på å skrive blogg istedenfor å skrive oppgava som skal inn i mårra?
Det er da alle inkonstruktive tanker greier å trenge seg gjennom hjernebarken. "Hvorfor går jeg ikke sykepleie, eller lærer? Da hadde jeg jaffal utdanna meg til noe..". Hvordan går det an å velge å bruke fem verdifulle år av livet til å sveve rundt på detaljnivå i en teoretisk verden, hvor mesteparten er helt ubrukelig i det normale livet?
Så dersom jeg oppfører meg unormalt og fjernt den neste måneden, så får dere nok bare vente til fornuften min vender tilbake i desember, og jeg er meg selv igjen.
Nå skal nemlig min verdi settes i en bokstav mellom A og F.
3 kommentarer:
Uff ja, det er den tida att... Kvifor vart me ikkje tømrarar eller elektrikarar? No har ikkje eg eksamen då, men kvar einaste dag er ein ny moglegheit til å utsetja ting...
På den andre sida - studentlivet er no godt - og verdien av både den og deg er noko heilt anna enn ein bokstav!
Takk, Mari! Det gjelder vel å få litt mer input enn bare eksamenslesing, så en blir minnt på at livet er mer. PS. jeg leser ikke så mye akkurat nå altså.
Er såååååå enig! Hvorfor strekker ikke tiden til, og hvorfor er man ekspert på å gjøre allt annet enn det man faktisk burde??
Legg inn en kommentar